Rødt mot datalagringsdirektivet

Geir Aasen hadde følgende innlegg mot datalagringsdirektivet i Romerikes Blad:

'Sikre flertall for EU-direktivet'

Tor Øivind Antonsen fremmet i RB 16. desember de gode intensjonene for at Norge skal innføre datalagringsdirektivet. Han skriver at dette «vil gi politiet et svært godt verktøy for å etterforske den alvorlige organiserte kriminaliteten og skape et trygt samfunn for alle». Samtidig påpeker han for skeptikere at «hovedendringen ved innføring av direktivet er at data som allerede finnes hos teletilbyderne, lagres lenger enn i dag.» Dette grenser mot unndragelse av fakta.

Ifølge Datatilsynet har teletilbydere ikke lov å lagre:

• Hvor du beveger deg når du bruker telefonen, og hva slags type telefon du har brukt.

• Tidspunktene du har logget deg av og på nett og fra hvilke ip-adresser.

• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post via nettleverandør.

Dette kommer til å lagres hvis direktivet innføres.

At Antonsen mener dette ikke har paralleller til Orwells bok «1984» gir meg lyst til å be han om å lese boken om igjen.

Regjeringen foreslår at informasjonen skal lagres i ett år. Lagringen skal utføres av teletilbyderne som også leverer tjenestene til kundene. Justisministeren mener lagringen skal være sikker og at lekkasjer ikke vil skje. Det er ikke mange år siden en stor norsk leverandør lekket sensitiv informasjon om hundretusenvis av kunder. Et nyere eksempel er Wikileaks. Begge eksemplene beviser at den «sikre» lagringen Ap og justisministeren henviser til, ikke finnes. Ikke en gang tele/nettleverandørene ønsker å ha ansvaret for denne lagringen, da kostnadene vil bli for store og sikkerhetene ikke er god nok.

«Politiet» er et ord Antonsen bruker ofte. Det er politiet som skal få tilgang, og det vil hjelpe politiet. Det han ikke nevner, er at NAV nylig fikk tilgang til liknende informasjon hos teletilbydere for å kunne avsløre skattesnytere. Nobelt formål å spare unødvendig utbetalte skattekroner, men hvordan kan man forsikre seg om at datatrafikk som hentes i forbindelse med datalagringsdirektivet ikke vil bli tildelt private?

Er virkelig kostnadene et godt nok argument når en innføring av datalagringsdirektivet vil føre til at alle i Norge vil overvåkes og dermed anses som potensielle kriminelle? Hva med at alle er uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Geir Aasen, Rødt